Kartlegging
En god kartlegging av dagens situasjon er grunnmuren i hele prosessen. Den skal bidra til en inngående forståelse av og kunnskap om hva som finnes av råvarer og ressurser, både materielle og immaterielle. Kartleggingen skal gi innsikt i det kulturelle mangfoldet; livsstil, holdninger, tradisjoner, anledninger, normer, verdier og myter – i tillegg til de fysiske omgivelsene og ressursene, erfaringen og kunnskapen som eksisterer i dag.
Tilnærming til kartleggingen
For å fange dette er det viktig å kartlegge bredt og smart. Smart kartlegging innebærer å ta tak i de mest sentrale problemstillingene og hypotesene knyttet til avgrensningen i prosjektet. Skaffe et overblikk over hva som er, grave inn i det som virker betydningsfullt, både historisk og i dag. Forsøk å forstå hva som er viktig for lokalbefolkningen og aktørene og hva de verdsetter. På de fleste steder finnes det mange kulturer og subkulturer og ulike mennesker verdsetter ulike ting. Få frem mangfoldet og motsetningene. Husk at det ordinære er like viktig som det unike og særegne, det er ofte i det ordinære at vi finner de ekstraordinære fortellingene. Det er ofte det ordinære som er vanskeligst å få tak på fordi det er en så selvsagt og integrert del av hvordan ting er. Her er observasjon viktig og ikke minst å få snakket med tilflyttere og folk som ser stedet/tradisjonene utenfra. De kan ofte sette ord på ting som de som har levd på et sted lenge tar for gitt og ikke reflekterer så mye over.
Utforsk
Verktøyene i denne fasen har en bred og holistisk tilnærming. Her er det lett å gå seg vill og bli overveldet over alle områdene og kartleggingsspørsmålene som er foreslått. Det er svært viktig å være tro mot avgrensningen dere har gjort i prosjektet. Start med de områdene dere mener har størst potensiale til å belyse problemstillingen først. Når dere begynner å jobbe med disse vil dere kunne nøste videre innenfor tilgrensede områder og tilegne dere mye informasjon om kontekst gjennom å starte smalt og bygge ut etter hvert. Alle prosjekter trenger ikke å inneholde alle temaene og andre kategorier kan legges til helt avhengig av avgrensningene dere har gjort. Vær fleksible og åpne når dere kartlegger. Ta tak i områder og problemstillinger folk brenner for, i dette engasjementet ligger det ofte mye informasjon om hva de verdsetter både direkte og ikke minst i de bakenforliggende årsakene.
Vær kreativ i bruk av metoder for å samle inn informasjon og bruk gjerne et bredt spekter av kilder og metoder. Opplev stedet/produktet selv, observer andre, snakk med folk både ustrukturert og i form av strukturerte intervju. Arranger møter, workshop, fokusgrupper og lignende for å borre inn i bestemte problemstillinger. Følg lokalaviser og grupper på sosiale medier der lokalbefolkningen deler informasjon. Delta på arrangementer, bli med hjem og ta del i dagliglivet om mulig. Ta tak i tråder som dere synes er spennende og følg disse. Lag oppsummeringer etter observasjoner, skriv ut notater/transcript fra intervju, del refleksjoner, samle innlegg fra sosiale medier, ta vare på artikler fra aviser og noter ned smaker, stemninger og opplevelser av energi. Ta bilder.
Ta utgangspunkt i de definerte områdene for kartlegging. Gå igjennom og revider disse basert på avgrensningene dere har gjort i prosjektet. Tilføy områder som er viktig og ta ut områder dere mener er mindre viktige. Avklar hvilke spørsmål dere ønsker å få svar på innenfor de respektive områdene. Har dere noen hyposteser dere ønsker å teste ut allerede innledningsvis? Bruk gjerne kartleggingsspørsmålene. Drøft hvilke kilder til informasjon dere skal starte med og hvilke innsamlingsmetoder som er mest hensiktsmessig. Husk at kategoriene kun er et utgangspunkt, revider disse underveis i kartleggingen og utform nye basert på det som åpenbarer seg underveis.
Sørg for at dere involverer og er i kontakt med en sammensatt gruppe mennesker når dere kartlegger. Folk med ulik tilknytning, interesser, engasjement og tilhørighet til stedet/produktet. Folk som kan belyse problemstillingen dere jobber med fra ulike perspektiver. De har ofte ulik oppfatning av forhold dere skal kartlegge. Et mangfold av perspektiver vil være til stor hjelp i den videre prosessen. Sørg for at dere får en god blanding av folkelig kompetanse og ekspertkompetanse. Eksperter kan tilføre nødvendig dybdekunnskap om områder som er særlig viktig i prosjektet og bidra til å belyse sammenhenger og historikk som kan være utydelig og vanskelig å få øye på. Blandingsforholdet mellom ekspertkompetanse og erfaringsbasert kompetanse er helt avhengig av problemstillingen dere skal belyse.
Modellen er inspirert av SHMUEL SHAMAI, 1991
Sortering og kategorisering
Når dere har valgt områder som er viktige for dere innledningsvis, må dere få på plass en struktur for hvordan dere vil organisere og strukturere informasjonen. Bruk gjerne en plattform der dere kan dele informasjon underveis, slik at dere får rask oversikt over hva dere har funnet og hvor dere trenger mer informasjon. Tagg informasjon med kategorier og undergrupper dere mener er viktige slik at det blir lett å skaffe seg et overblikk. Husk at det er mulig å kartlegge i det uendelige. Begynn gjerne å skrive på oppsummeringen før dere anser at dere er ferdige. Da får dere raskt en følelse på hvor dere har mangler og hvor dere har nok informasjon til å gå videre. Husk også at det er viktig å gå tilbake til kartleggingen senere i prosessen for å fylle på med mer informasjon. Det er alltid en avveining mellom tempo og moment og hvor mye informasjon som er tilstrekkelig for å gå videre.
Gjennom hele prosessen vil dere helt sikker komme opp med en rekke ideer til nye opplevelser, historier, samarbeidspartnere, produkter og mye annet. Dersom dere ikke sørger for å ta vare på og dokumentere ideene fortløpende, går de raskt i glemmeboken. Ha alltid bruttolisten for hånden og sørg for å skrive ned ideene til senere bruk. De fungerer som en parkeringsplass for gode ideer som dere kan høste av senere i prosessen. Ta med alle former for ideer, både smått og stort. Dersom hele prosjektteamet bruker listen vil dere også kunne få opp nye ideer som bygger på de som allerede ligger der, og dermed blir liten et grunnlag for ideutvikling i seg selv.
Det finnes en rekke gode verktøy for å dokumentere og sortere informasjon som dere kan ta i bruk underveis i kartleggingen. Det er lurt å finne et verktøy som gir mulighet for å tagge innholdet slik at innhold kan knyttes opp til flere kategorier. Det er også lurt å velge et verktøy som gjør det enkelt å samarbeide om kartleggingen. Under finnes noen forslag
Eksempel på kartlegging ved bruk av Dropmark fra pilotprosjekt på Rjukan
Lenker til noen verktøy som kan brukes i kartleggingen
Da dere startet prosessen gjorde dere en vurdering av hvilke områder som var viktigst å kartlegge. Nå som dere har samlet inn mye informasjon er det nyttig å se på informasjonen og kategoriene med nye øyne. Da kan det være veldig nyttig å få informasjon ut av de digitale plattformene slik at den kan sorteres fysisk på et bord eller på veggen i et møterom. Det er ofte lettere og mer fleksibelt enn å forholde seg til informasjonen digitalt. Da har dere mulighet til å flytte fritt rundt på de ulike elementene, se på relasjoner mellom ulike råvarer og drøfte om kategoriene dere startet ut med fremdeles er den mest relevante måten å sortere informasjonen i og finne eventuelt nye temaer. Det er også lettere å gjøre seg opp en formening om hva informasjonen samlet sett sier om stedet/temaet. En slik måte å arbeide med informasjonen på gjør det også lettere å ha mange deltakere som kan bidra med ulike perspektiv på hvordan informasjonen kan forstås og sorteres.
Oppsummering av kartleggingen
Når dere har samlet tilstrekkelig informasjon og valgt meningsfulle kategorier, oppsummerer dere funnene. Dette gjøres i form av en beskrivende historie og moodboard/fotomontasje, der de valgte områdene for kartleggingen. Pass på at oppsummeringen og fotomontasjen er objektiv, saklig og dekkende. Ikke legg deres vurderinger av hva som kan bli bedre eller hva dere kan ta tak i og utvikle videre inn her, det er det rikelig anledning til i andre deler av prosessen. Beskrivelsen og montasjen skal ikke være et glansbilde, men en historie som på godt og vondt oppsummerer funnene dere har gjort i kartleggingen. Oppsummeringer som folk nikker samtykkende til, og som fanger essensen og betydningen av stedet/opplevelsen både historisk og i dag.
Historien bør ikke være for lang, maks to sider. Det kan være svært krevende å oppsummere et vell av informasjon innenfor mange kategorier kun på to sider. Dersom dere ikke allerede har oppsummert funnene innenfor hver kategori i korte setninger som sier noe om funnene, kan dere gå tilbake og gjøre det, det vil være til stor hjelp når dere skal oppsummere her. Da kan det også være nyttig å drøfte hvilke bilder som best illustrerer dette. Hvordan var det historisk og hvordan er det nå, hva har endret seg. Hvilken stemning og energi opplever dere på stedet?
Illustrer dette med bilder/film for å få et inntrykk av stemningen og energien innenfor de respektive kategoriene. Dersom det ikke er mulig å finne passende bilder, bruk bilder fra andre steder/produkter som illustrerer det dere ønsker å få fram. Det er et viktig funn i seg selv dersom det ikke finnes materiale som kan brukes i oppsummeringen.
