Pilot Rjukan

Introduksjon

Rjukan har vært området for uttesting av metode og tilnærming. Designtenkning og tjenestedesign ligger til grunn for tilnærmingen og konseptutviklingen, men det har vært behov for betydelig nyutvikling underveis i prosjektet for å tilpasse prosessene til formålet. Innovasjon Norge valgte å teste ut prosessene på et avgrenset geografisk sted. Mange destinasjoner og aktører meldte sin interesse. Rjukan ble valgt fordi det er et sted med ubestridt potensiale, Rjukan og Notodden hadde akkurat fått plass på UNESCOs verdensarvliste, flere av de sentrale aktørene på Rjukan hadde et etablert samarbeid og ønske om å delta i pilotprosjektet samt at reiselivsstrategien til Tinn kommune har satt seg en høy ambisjon om å bli «Norges mest spennende helårlige reisemål».

Rjukan Rapport i PDF format

Kartleggingen

På Rjukan startet prosessen med en bred og åpen kartlegging. Figuren nedenfor viser hvilke områder det er hentet inn informasjon om. 

Det er et vell av spennende historier å ta tak i på Rjukan. Noen åpenbare og lett å gripe. De spesielle omgivelsene og attraksjonene på og rundt Rjukan, slik som Gaustatoppen, Vemork, company town og arkitekturen, Hardangervidda, solspeilet og Krossobanen. Vi har dykket inn i historien – krigshistorien, klassesamfunnet, arbeiderbevegelsen og radikaliseringen, husmødrenes rolle, historien om bygdene rundt Rjukan, kald krig og overvåkning, Norsk Hydros rolle og company town, industrihistorien, historien om til flytting og vekst, nedlegging, utflytting og omstilling. Vi har funnet fram historien om personlighetene slik som Sam Eyde, sabotørene og syndikalistene. Vi har sett på matkulturen, tradisjonene og anledningene. Mytene om Rjukanølet, pølsefesten, rallarsuppa, napoleonskaka, svinekam, jakt, ske og sanking fra naturen og historien om byfjøset som Norsk Hydro anla midt i sentrum for å sikre fersk og god mat til rjukansamfunnet. Vi har gravd i sesongene og sett på hvordan disse påvirker livsstilen og aktivitetene på Rjukan før og nå. Vi har kartlagt arrangementer, aktiviteter og tilbud. Så har vi sett på betydningen av dette, både historisk og i dag. 

Tilnærming kartlegging

For å kartlegge dette har vi bruk et bredt spekter av tilnærminger:

1. Kartlegging av aktører, personer, tilbud, attraksjoner, arrangement ol.
2. Kartlegging av tid; sesonger, hva skjer, hva gjør man, anledninger etc.
3. Observasjon, fotodokumentasjon og gjentatte besøk på Rjukan.
4. Intervju, samtaler og work
shop med lokale aktører, ildsjeler, kulturpersonligheter, eksperter etc.
5. Kartlegg kultur og historie.
6. Spurt og gravd for å forstå betydningen av de ulike elementene
7. Litteraturgjennomgang
8. Fulgt lokalaviser
9. Gjennomgang av ulike kilder på internett
10. Kartlagt innhold på på SoMe
11. Fulgt facebookgrupper som «Rjukan og Tinn inn i framtida»
12. Lest review og annet fra turister som har besøkt Rjukan
13.Gjennomgang av eksisterende statistikk og strategier

Kjernefortellinger

Kjernehistoriene om Rjukan trekker ut essensen av funnene i kartleggingen og de nere kjernehistorier for Rjukan. Kjernehistoriene oppsummerer mytene og ideologien som kjennetegner Rjukan og folkene som har bodd, bor og lever der. Kjernehistoriene er forslag til posisjonering til Rjukan som reisemål.

I utviklingen av kjernehistoriene har vi kombinert innsikt fra kartleggingen med innsikt om målgrupper, trender og relevante kulturelle bevegelser. Kjernehistoriene for Rjukan er illustrert i figuren ovenfor. Rjukan er en by som, mot alle odds, har hatt en stor betydning gjentatte ganger i vår moderne historie. Rjukan ble planlagt av samtidens fremste arkitekter og byplanleggere, bygd i løpet av få år slik at Norsk Hydro kunne utnytte kraften fra Rjukanfossen. Den raske utviklingen av rjukansamfunnet gjorde at en svært stor andel av befolkningen var inn yttere. Folk kom til Rjukan fra hele landet og fra utlandet for å ta del i utviklingen og fremskrittet. Rjukan representerte skaperkraft, sosial innovasjon og nytenkning på mange plan. Rjukan handler også om omveltninger, klassekamp, kummerlige forhold og store motsetninger mellom arbeidere og funksjonærer. Like raskt som Rjukan ble bygd, gjorde ny teknologi at arbeidsplasser ble byttet ut og at befolkningen på Rjukan ble kraftig redusert. Rjukan har de senere årene jobbet hardt med å omstille seg, skape ny vekst og optimisme. Det er få andre steder som har like mye erfaring med omstilling og sosiale endringer som Rjukan. En erfaring som er svært relevant i dagens samfunn.

Konsepter

Konseptene er operasjonaliseringer av kjernehistoriene i visjonære konsepter som er tydelig forankret og beriket av innsikten fra kartleggingen. Det er situasjoner der kjernehistoriene kommer klart til uttrykk, slik det er vist i figuren. På Rjukan ble det skissert flere alternative erkesituasjoner før de fire som er presentert nedenfor ble valgt. 

I arbeidet med konseptene ble målgruppekunnskap, «konkurrent»- og trendkartlegging brukt direkte for å sørge for at situasjonene vinkles og utformes slik at de er relevante også for turister og besøkende. Slik at de tre er på motiv og holdninger som har gjenklang i markedet. Konseptene er visjoner og målbilder som danner grunnlag for ideutvikling og innovasjon, historiefortelling og bundling av opplevelser og produkter. Konseptene er ment å være retningsgivende for hvordan opplevelser skal utvikles, iscenesettes og formidles/markedsføres. De stiller krav til opplevelsene, historiefortelling og kommunikasjon.
Konseptene skal være relevante for aktørene på Rjukan slik at de har et klart bilde og en tydelig forståelse av hvordan de kan henge seg på og levere opplevelser inn i de respektive konseptene.

Skyggenes dal

Visualisering av skyggenes dal. Bildekredit:  VisitRjukan/Ian Brodie, VisitRjukan, VisitRjukan/Ian Brodie, SamfotoMary Evans Picture,  Norsk Industriarbeidermuseum, Kyrre Lien,  VisitRjukan/Ian Brodie,  NTB Scanpix 

Ønsket etterlatt inntrykk
Rjukan har vært i begivenhetens sentrum og endret historiens gang. Det er få andre steder du møter så spennende historie som på Rjukan. Rjukan er historier om beinhardt arbeid, voldsomme omskiftninger, sabotasjeaksjoner, kald krig, klassekamp og en mørk og trang dal uten sol.

Hovedfortellinger
Rjukan har fostret mange helter; Krigshelter som saboterte tyskernes ambisjoner om å utvikle atombomben, men også mer ukjente helter som smuglet viktige beskjeder eller har bidratt til den sosiale utviklingen.

På Gaustatoppen ble det bygget en hemmelig lyttestasjon dypt inne i fjellet under den kalde krigen for å sikre mer e ektiv og sikker overvåkning.
Fjellene som omkranser Rjukan er et eldorado av hemmelige ganger og tunneler, en stor underverden fylt med industrihistorie.
Rjukan er også historien om rallere, arbeidere og funksjonærer, slit, klassekamp, klasseskiller, om arbeiderbevegelsens fremvekst og radikalisering, om svarteboka, oppviglere, faner og kampsanger, om kummerlige forhold og revolusjonerende produkter og løsninger.
Rjukan er mørkt, dystert og uutholdelig spennende – når mørketiden endelig kommer.

Målgruppe
• Motiv – emosjonell verdi: Det er en betydelig gruppe turister som er på jakt etter nye perspektiv og påfyll av kunnskap når de reiser. De besøker gjerne steder som har en spennende historie, rik kulturarv og historisk betydning. Disse ønsker intellektuelt påfyll.
• Aktualiserer seg selv gjennom å vise: kulturell kapital

Eksisterende attraksjoner og aktiviteter
• Vemork (krig og industrihistorie)
• Gaustabanen (med kald krig tema)
• Rjukanbanen (med Storegut)
• Sabotørstien (bør være mindre «snill»)
• Solspeilet (må bli tydeligere)
• Companytown og arkitekturen i sentrum • Folkets hus

Nye aktører og muligheter
• Nye former for overnatting: Arbeiderboliger, togvogner, hjemme hos
• Mat: Rallarsuppe, røkt svinekam, Napoleonskake og pølser
• Opplevelser og aktiviteter: Mørkefest (solfestens mørke bror)
• Møteplasser: Utstillinger og estetikk
• Forestillinger, bøker,  lmer: Tungtvann

Call to action

Visualisering av Call to action. Bildekreditt: NTB Scanpix, NTB Scanpix - Creative, Samfoto, Roy Mangersnes / NN / Samfoto Nordic Life, VisitRjukan/Ian Brodie, NTB Scanpix - Creative, VisitRjukan/Ian Brodie, Samfoto

Ønsket etterlatt inntrykk
Rjukan er litt for bratt, litt for tøft, litt for mørkt. Det er omgitt av villmark, fjell, iskaldt, forblåst og øde. Det er akkurat derfor det er så bra.

Hovedfortellinger
På Rjukan pynter vi oss ikke til jakten. Vi løper opp fjellsidene og pusher smertegrensen. Slik har det alltid vært på Rjukan; Tøffe fysisk utfordringer, året rundt i krevende omgivelser. På Rjukan kan du ære de gamle heltene og deres strabaser. Her finner du de ultimate utfordringene, der det å fullføre alle er en prestasjon. Du kan mestre naturen - og egen psyke. Helt i tråd med hva Rjukan handler om. Heftige prøvelser, med god grunn til en real feiring.

Målgruppe:
• Motiv – emosjonell verdi: Adventure og aktive ferier/reiser er i sterk vekst. Mange ønsker å ta vare på helsen, føle seg ung og vital. De er eventyrlysten og innovativ i valg av aktiviteter og reisemål. De er opptatt av å maksimere mulighetene for utforskning både av omverden og egne ferdigheter.
• Aktualiserer seg selv gjennom å vise: at de er innovative og mestrer fysisk krevende aktiviteter

Eksisterende attraksjoner og aktiviteter
• Isklatring (gjerne mellom forlatte industribygg)
• Kryss Hardangervidda
• Reinsdyrjakt
• Helterittet - Telemarks heltene
• Norseman
• Elvepadling
• Strikkhopping

Nye aktører og muligheter
• Trappeløp inne i tunellene og ved Vemork
• Nattklatring
• Bo i snøhule
• Lavvoer - ved og reinsdyrskinn
• Jaktbuene og Krigsbuene
• Den lange Sabortørruta hele veien til Sverige


Rjukan er åpen

Visualisering av Rjukan er åpen. Bildekreditt: 

VisitRjukan/Ian Brodie, AFP, Per Berntsen / Generator / Vemork kraftverk 2008, VisitRjukan, Samfoto, Helge Carlsen, Norsk Industriarbeidermuseum / Ingelinn Kårvand Margit Hylland, Norsk Industriarbeidermuseum / Ingelinn Kårvand

Ønsket etterlatt inntrykk
Bli en del av Rjukan, møt folka, blend in, vær med. I Rjukan er alle inn yttere, her er alle velkomne. La deg inspirere av alle som bidrar - av dugnadsånden.

Hovedfortellinger
Få steder har vært igjennom så voldsomme omveltninger som Rjukan. Sosial utvikling betyr noe helt spesielt her. Rjukan er et av de mest spennende stedene i Norge for byutvikling, sosial innovasjon og inkludering. Her har det siden byen ble anlagt vært mange forskjellige mennesker og kulturer klemt sammen. Alle skal med. Mennesker som er til overs i andre samfunn bidrar etter evne, får realisert sitt potensiale og tilhører fellesskapet. På Rjukan er det stort engasjement og dugnadsånd, de som besøker byen merker dette engasjementet.

Målgruppe:
• Motiv – emosjonell verdi: mennesker er sosiale, de verdsetter å møte likesinnene og kjenne tilhørighet – bidra til en mer bærekraftig, åpnere og bedre verden. Stadig  ere søker steder og opplevelser med en dypere mening som samstemmer med egne verdier. De ønsker å være en del av løsningen, ikke en del av problemet.

• Aktualiserer seg selv gjennom å vise: at de bryr seg om viktige og dagsaktuelle samfunnsutfordringer, de er med på noe som er større enn seg selv, er miljø- og samfunnsbevisste, de tar etiske og moralske valg i tråd med sine verdier og overbevisning.

Eksisterende attraksjoner og aktiviteter
• Folkets hus
• Krossobanen
• Solspeilet
• Solfesten
• Andre arrangement og event

Nye aktører og muligheter
• Nye former for overnatting: Arbeiderboliger, togvogner, hjemme hos
• Mat: Rallarsuppe, røkt svinekam, Napoleonskake og pølser, mat fra hele verden i regi av flyktningmottaket
• Opplevelser og aktiviteter: Kor, matlaging, klatrekurs etc i regi av lokalbefolkning, lag og foreninger
• Møteplasser: Folkets hus eller tilsvarende
• Forestillinger, bøker, filmer og salg av brukt idrettsutstyr fra hytteeiere og lokalbefolkning


Urban fjellby

Visualisering av Urban fjellby. Bildekreditt: Shutterstock, VisitRjukan/Ian Brodie, VisitRjukan/Ian Brodie, Plainpicture, Hans-Dieter Fleger, Shutterstock, VisitRjukan, VisitRjukan/Ian Brodie

Ønsket etterlatt inntrykk
En kul by på fjellet med alternativ kultur og andre folk. Litt Berlin og litt Twin Peaks, men mest Rjukan.

Hovedfortellinger
En spennende by, arkitektonisk, historisk, kulturelt (UNESCO), autentisk og ikke bygget opp i bling lafting - Røft, ekte og ujålete. Trenger ikke å ha masse penger eller å bo i et lafta hyttepalass.
Her møter du andre folk og kontemporær kultur. De som er litt annerledes, spennende og mer edgy drar til Rjukan. Her trenger du ikke ha det nyeste utstyret, du kan låne brukt for en billig penge. Her er det sentrum og mye å Finne på, mange å henge med om du ikke vil gå på ski eller på tur hver dag.

Målgruppe:
• Motiv – emosjonell verdi: Søker steder og opplevelser med en ny tvist. Steder som står for noe annet enn den kulturelle ortodoksien. Steder der de kan vise at de er sosiale innovatører som velger til enhver tid de hippeste og kuleste stedene. Samtidig er opptatt av kvalitet og bærekraft
• Aktualiserer seg selv gjennom å vise: at de er sosialt betydningsfulle, går foran og representerer det nye og innovative

Eksisterende attraksjoner og aktiviteter
• Kinokafeen
• Butikkene
• Arkitekturen og arbeiderboliger på AirBnB
• Isklatring

Nye aktører og muligheter
• Alternativ overnatting
• Nye typer events
• Utleie av utstyr

Minimumsløsninger

Konseptene er visjoner og fortellinger som skal informere, inspirere og stille krav til utvikling
og tilpassing av opplevelser og kommunikasjon. Konseptene skal ikke kommuniseres ut i markedet, men de skal manifestere seg i opplevelser, arrangementer, aktiviteter og fortellinger/artikler rettet mot bestemte målgrupper. Dette kan gjøres ved at eksisterende opplevelser vinkles på nye måter og ved at det utvikles ideer til helt nye opplevelser. Det har kommet opp en rekke ideer til opplevelser i prosessen med konseptene. For å kunne formidle kjernefortellingene og konseptene må det finnes opplevelser på og rundt Rjukan der disse kommer klart til uttrykk, samtidig må det finnes inspirasjonsmaterialet som formidler fortellingene og skaper forventninger til hva turistene kan oppleve på Rjukan. Konseptene er rike visjoner. Det er stor forskjell på hvor mye utvikling som må til for å kunne bli troverdig innenfor de ulike konseptene. Skyggenes dal er sannsynligvis det konseptet som ligger tettest opp til dagens assosiasjoner til Rjukan og som eksisterende aktører leverer godt på allerede. Svært få nordmenn kjenner til at Rjukan er en del av UNESCOs verdensarv (Radio Rjukan, 14.02.17). Mange kjenner til historien om tungtvannsaksjonen og sabotørene og at det er at det går en bane inne i Gaustatoppen. Skyggenes dal har stort potensiale for å bidra til å gjøre Gaustatoppen og Vemork til nasjonale spydspisser i tråd med kommunens reiselivsstrategi. Rjukan er også kjent blant isklatrere som en av de beste destinasjonene for isklatring. Gaustablikk er veletablert som skidestinasjon og mange har oppdaget mulighetene for frikjøring ned fra Gaustatoppen. Dermed er det også potensiale for å bygge videre på dette og samle flere utfordringer under erkesituasjonen Call to Adventure.

Evaluering av konseptene

I implementeringen og prioriteringen framover er vår vurdering at Skyggenes Dal og Rjukan er åpen bør ha høyeste prioritet. Dette fordi de sannsynligvis har størst potensiale og er lettest å realisere. De utfyller hverandre ved å appellere både til kulturell og sosial kapital. Rjukan er åpen er viktig for å få frem folket som bor på Rjukan og at det er folkeliv og et urbant sentrum der med en spennende historie, arkitektur og et levende samfunn. Begge disse kan implementeres og kommuniseres med relativt enkle grep. Samtidig er det mulig å utvikle Call to Adventure videre fra posisjonen som Gaustablikk og Gaustatoppen har som sommer- og vinterdestinasjon og Rjukanfossen for isklatring. Det mest krevende å realisere er sannsynligvis Urban Mountain, fordi det ikke eksisterer et tilstrekkelig kapasitet på egnet møtested i sentrum. Dermed krever det mer utvikling og nyetablering for å kunne realisere dette konseptet. Denne målgruppen legger sannsynligvis igjen mindre penger enn de øvrige målgruppene dersom det ikke utvikles attraktive arrangementer, møtesteder og tilbud som kan bidra til å tiltrekke seg målgruppen og skape verdier i lokalsamfunnet. Urban Mountain bør, etter vår vurdering på ingen måte skrinlegges fordi dette konseptet har stort potensiale for å gjøre Rjukan attraktivt for en yngre målgruppe både blant besøkende og dermed også for å få ungdom til å bosette seg i Tinn.

Minimumsopplevelser

Minimumsopplevelser – lav innsats, maksimal hastighet, læring og verdiskaping

Konseptene representerer flere ulike grunnfortellinger om Rjukan. Neste steg er å bygge et minimum av opplevelser, fortellinger og tilbud til turistene som tar disse fra visjoner til konkrete opplevelser, produkter og tjenester som turistene kan teste ut og oppleve. Minimumsopplevelsene er en samling av opplevelser som bidrar til å konkretisere erkesituasjonen. I piloten har vi delt dette inn i følgende kategorier: eksisterende opplevelser som passer i erkesituasjonen (disse er listet opp under erkesituasjonene), eksisterende opplevelser som passer men trenger justering, støtteopplevelser (dette er nødvendige tjenester som må på plass men som ikke er vesentlige for det konseptuelle) og nye opplevelser. Kravene til opplevelsene som skal er at de er egnet til å formidle grunnfortellingene i konseptet, og at de kan iverksettes på en så enkel måte som mulig
i samarbeid med eksisterende aktører på Rjukan. Minimumsopplevelsene skal rigges på en slik
måte at de kan gi økt kunnskap om markedet og inngående kunnskap om opplevd verdi og etterlatt inntrykk av opplevelsene. Det er også vesentlig at minimumsopplevelsene kan formidles og/eller realiseres raskt. Opplevelsene og fortellingene om disse må rigges på tvers av strategisk viktige kontaktpunkter både før, under og etter besøket på Rjukan. Det skal hentes inn erfaringer systematisk ved hjelp av målinger og kvalitativ observasjon. Erfaringene fra minimumsopplevelsene skal brukes til å utvikle nye opplevelser og til å raffinere og forbedre opplevelsene som testes. Denne delen av prosessen er viktig for å utvikle nye ideer, samle data og erfaringer, analysere og lære. Forslag til nye opplevelser per erkesituasjon: Under hver erkesituasjon har vi foreslått følgende nye opplevelser som er egnet til å formidle grunnfortellingene. Disse kommer i tillegg til eksisterende opplevelser.

Anbefalte minimumsopplevelser for Rjukan

Skyggenes dal
Forslag til ny opplevelse som en del av minimumsopplevelsen
Tilrettelagte og dramatiserte ruter i byen (2,5 og 10 km) som levendegjør historien om Skyggenes dal gjennom konkrete fortellinger og konkrete personer, både med og uten guide.
Alle rutene skal trekke folk inn til Rjukan sentrum og ende opp på Folkets hus/torget/storgata.
• Arbeiderstien - lille helvete
• Immigrantruta
• Klassehatet og syndikalistene
• Sabotørruta (mer dramatisert enn i dag)
• Krigsruta - damen med beskjeder sydd inn i foret • Sam Eydes runde - bydeler, arkitektur og
byplanlegging
 • Elendighetens Rjukan – teltleirer i bratt terreng
• Sluskedilten
• Rjukans underverden - inn i fjellet på «hemmelige» steder (1 gang i året åpnes hallene og tunnelene - gå med hodelykt)
• Spesielle turer - alla elvelangs i fakkellys

Tiltak:
Det må velges ut noen få som samlet sett får fram historien om Rjukan inkludert Companytown.

Call to Adventure

Forslag til ny opplevelse som en del av minimumsopplevelsen
En samling av krevende utfordringer gjennom året. Utfordringer som krever fysisk og psykisk stryke og som gir deltakerne mulighet til å teste seg på en rekke ulike utfordringer.
De 7 Rjukan utfordringene
• 7 er det bibelske tallet for fullstendighet og perfeksjon både fysisk og psykisk. Det er det de syv utfordringene på Rjukan handler om.
• 7 utfordringer i Rjukan og omgivelser - høst, vinter, vår
• 7 utfordringer som er kalde, utmattende,klaustrofobiske, bratte, psykende og uten mat
• 7 utfordringer der man må gjøre ferdig en, før man kan fortsette til den neste.

Tiltak:
7 utfordringer er sannsynligvis ambisiøst fra og med sommeren 2017. Anbefaler å starte med noen få som leverer på tø e utfordringer. Utfordringer som kan utfylle eksisterende tilbud om sykling, vandring og skiaktiviteter.

Rjukan Åpen
Forslag til ny opplevelse som en del av minimumsopplevelsen
Her er det viktig at folkelivet og folkene på Rjukan løftes fram. At det blir mulig for de som besøker Rjukan å komme i kontakt med og være en del av lokalsamfunnet.
10 folk som kan noe og som byr på sin kunnskap
• Strikking
• En geolog som kan fortelle, lokalhistoriker,
• Matkurs somalisk mat på et asylmottak
• Lefsebaking på folkets hus • Gamingaften på folkets hus • Skiprepping
• Korhelg
• Spikkekurs
• Foredrag om tyskerungene

Tiltak:
Rjukan Åpen er svært viktig for å få fram bylivet og folkelivet på Rjukan. Anbefaler å få på plass
ti personer. Passe på at det blir en god miks av aktiviteter og opplevelser som formidler Rjukan som en by med en sammensatt befolkning.

Urban Mountain/Fjellbyen
Forslag til ny opplevelse som en del av minimumsopplevelsen
• Møtested i sentrum med puls
• Et event som trekker kjernemålgruppen til Rjukan

Det eksisterer ikke et møtested i sentrum i dag som tilfredsstiller kravene i konseptet Urban Mountain. Det er en rekke arrangementer gjennom hele året
i Tinn, men det er ingen som er rettet mot den de nerte målgruppen i Urban Mountain. Dermed tilfredsstiller ikke minimumsopplevelsene i denne erkesituasjonen kravene til minimumsopplevelser. Det er vår anbefaling at iverksettelsen av utsettes, og at det jobbes videre med å få på plass et egnet møtested i sentrum.

Kundereise

De første fasene i prosessen har vært ledet av Innovasjon Norge, designbyrået Bleed med Ted Matthews som aktiv støttespiller. En liten prosjektgruppe fra Tinn bestående av Karin Rø (visitRjukan), Halvor Haukaas (Gaustabanen), André Trondsen (Rjukan næringsutvikling) og Runar Lia (Norsk Industriarbeidermuseum) har deltatt aktivt hele veien og bidratt med kunnskap, raffinering og har tatt stadig større eierskap til både innhold og prosess. Eierskapet til prosessen er overført til lokal prosjektledelse og styringsgruppe på Rjukan. De jobber med å sikre en bredere forankring blant lokale aktører på Rjukan og i Tinn. Det er bred enighet blant de som har deltatt i prosjektet, kommuneledelsen, visitRjukan og rådmannens reiselivsutvalg om at de ønsker å videreføre arbeidet fra piloten. De har etablert et forprosjekt for å sikre realiseringen framover. Kundereisen er i dette prosjektet er knyttet til overføring fra designteam til lokalt forprosjekt. 

Tiltak knyttet til overordnet kundereise

Vår anbefaling er at det utarbeides en tiltaksplan for hver erkesituasjon, og at det startes med Skyggenes dal, Rjukan Åpen og en miniutgave av Call to Adventure. Så følger Urban Mountain i neste omgang. For hver erkesituasjon bør følgende være med:
1. Utvikle 10-20 historier som formidler hovedfortellingene i erkesituasjonen slik at opplevelsene får en tydelig kontekst og troverdighet.
a. Gå igjennom eksisterende innhold hos visitRjukan og andre aktører for å vinkle dette på en ny måte om nødvendig.
b. Hyre inn fotojournalist som utvikler saker og tar bilder for fortellinger som ikke finnes allerede.
2. Utvikle temasider på visitRjukan som binder sammen produktene og som viser tilbudet innenfor de respektive erkesituasjonene. Utvikle display/ landingssider for de prioriterte erkesituasjonene.
3. Sette sammen et minimumsutvalg av eksisterende og nye opplevelser som manifesterer erkesituasjonene og gjør disse tilgjengelig og bookbare.
4. De nere strategi for markedsføring inkl. PR og SOME samt sette opp kontinuerlig måling av relevant brukeradferd i sosiale medier og i egne kanaler.
5. Fastsette kvantitative måleparametere og kvalitativ tilnærming for å innhente informasjon om hvordan ulike historier og opplevelser fungerer, både mot turistene, lokalbefolkningen og om det lykkes å øke antall arbeidsplasser i reiselivet og verdiskaping i bedriftene.
6. Raffiner og tilpass tilbud og historier på bakgrunn av læring i testperioden.
7. Få i gang aktivitet i Kinokafeen og Folkets hus
8. Utvikle salgspitch til investorer som kan bygge hotell i sentrum

Iverksettelse

For at Rjukan skal lykkes med å realisere ambisjonen som ligger i konseptene må det følges opp av et kontinuerlig utviklingsarbeid både strategisk og operativt. Konseptene og de tilhørende opplevelsene og kommunikasjonsstrategien må videreutvikles og raffineres på bakgrunn av mål, budsjetter samt ny kunnskap, ny teknologi og nye behov som oppstår underveis i utviklingsprosessen


Test etter første iverksettelse

Når testperioden er over sommeren 2017 er vår anbefaling at det foretas en revidering av design og innhold på websidene for å sikre at konseptene og temaer kommer tydeligere fram og at designet for øvrig støtter dette. Konseptene og forslag til opplevelser er presentert og modifisert i flere omganger allerede. Både i prosessen med aktørene på Rjukan og som følge av andre tilbakemeldinger og erfaringer.
Når opplevelsene skal testes i markedet/på kjernemålgruppene sommeren 2017 er det viktig å utvikle en hensiktsmessig testplan. Testen bør avklare følgende problemstillinger:

1. Hvem skal testes?
2. Hvordan skal testen utføres og dokumenteres? 3. Hva skal man teste?
   a. Blir opplevelsene og fortellingene forstått? b. Tre er de på behov – hvilke behov?
   c. Hvem passer de for?
   d. Er de attraktive? For hvem er de attraktive? e. Er de relevante?
4. Hvordan sikre at funnene i testen blir brukt til å justere/ra nere erkesituasjonene, opplevelsene og kommunikasjon?